Chaozproductions.com

Norsk films historie

De første norske filmene kom tidlig på 1900-tallet. De bestod av korte reportasjer fra for eksempel Bergensbanen, Holmenkollrennet og kong Haakons ilandstigning i Norge i 1905. For å få filmene ut til folket reiste filmfremvisere rundt i landet og viste frem filmene.

[IMAGE=d5FLjnfI3ibd.jpg]

I 1904 åpnet den første kinoen i Kristiania, som Oslo het den gangen. Spesielt den stadig økende arbeiderklassen fant dette interessant. Man regner med at den første norske fiksjonsfilmen kom ut i 1906. Den het Fiskerlivets farer (Drama paa havet), og noen år senere fulgte Den hvite slavehandel og Under forvandlingens lov. Dette var lett erotiske filmer og handlingen var hentet fra overklassen.

[IMAGE=fU6Se4fdfZnu.jpg]

I 1913 ble «lov om offentlig forevisning av kinematografbilleder» vedtatt i Stortinget. Fra da skulle alle filmer godkjennes av Statens filmkontroll før de kunne vises offentlig. 8 år senere, i 1921, ble det også satt aldersgrenser for filmer man mente ikke egnet seg for mindreårige. De ville forhindre et moralsk forfall blant befolkningen.

I kinoloven var det fastsatt at man måtte søke kommunen om lov dersom man ønsket å drive kino. Som oftest var det kommunene som ga seg selv denne tillatelsen. Den kommunale kinodriften ble i 1919 underlagt Kommunernes Filmcentral, som hadde ansvaret for kjøp og distribusjon av filmer i landet.

Omkring 1920 skjer det en endring i norske fiksjonsfilmer, der publikum dras mer inn i handlingen. Senere, på 1930-tallet, ser vi at filmene ble mer realistiske.

Når man endelig fikk de første lydfilmene skjedde det store endringer. Den første lydfilmen kom ut i 1931, og var den kjente filmen Den store barnedåpen. I forbindelse med dette ble Norsk film A/S stiftet, og man fikk et enormt filmatelier på Jar.

Norge var sent ute med utbyggingen av fjernsynet, så på 50-tallet var kinoen et kjærkomment avbrekk i hverdagen for folk rundt i landet, og det var spesielt den legendariske Filmavisen som trakk folk til kinosalene. Da bygdekinoen ble etablert kunne folk i bygdene også få med seg de mest populære spillefilmene.

På 50-tallet dreide mange filmer seg naturlig nok om krigen, men det ble også laget en del komedier som oftest handlet om ekteskapssituasjoner.

Den filmen som fikk mest oppmerksomhet på denne tiden var Thor Heyerdahls Kon-Tiki, som også fikk Oscar for beste dokumentarfilm i 1950.

På 60-tallet inntok fjernsynet de norske hjem. Da trengte man ikke lenger å oppsøke kinoene for å se levende bilder. Noe måtte gjøres for å trekke publikum tilbake, og man begynte å vise store amerikanske filmer.

70-tallet var feminismens tiår, og det var i 1975 at klassikeren Hustruer entret kinosalene.

I 2002 var Norsk film A/S historie. Skal du lage film i dag må du få hjelp av private investorer og søke om støtte fra norske og nordiske filmfond. Går du med en filmprodusent i magen kan du ta opp et lån fra centum.no og kjøpe inn det mest nødvendige for å starte opp, men etter hvert må du nok ut og se etter mer pengestøtte.

De senere årene har norsk film virkelig blomstret, og vi har kunnet nyte mang en storfilm. Kanskje vi om noen år igjen kan ta hjem en Oscar?

Legg att eit svar

Your e-mail will not be published. All required Fields are marked