Filmen «The Great Dictator» fra 1940 er et stort historisk verk når vi i 2019 ser tilbake på tiden opp mot andre verdenskrig. Charlie Chaplins komedie på 125 minutter fra året da andre verdenskrig begynte for fullt, viser en karakter som seerne fra første sekund forstår er en parodi på Adolf Hitler. Som i alle sine filmer spiller Chaplin selv hovedpersonen, her med den gjenkjennelige barten og store bevegelser og et aggressivt kroppsspråk. Filmen er stum, og dette er et spennende virkemiddel i denne sammenheng. Her blir Hitlers store talent for retorikk og fengende taler parodiert uten noen lyd. Det er med på å gjøre filmens satiriske aspekt en
da sterkere.
Seerne blir mer oppmerksomme på kroppsspråkets innvirkning på massene. Når vi ser filmen i dag er det vanskelig å ikke kjenne et gufs når vi tenker på hva publikum må ha tenkt da andre verdenskrig utviklet seg til å bli en av de største katastrofene for menneskeheten i moderne historie. Charlie Chaplin var en av de som for alvor skjønte jødenes forferdelige levevilkår, før den store forfølgelsen av dette folket ble kjent da krigen gikk mot slutten. Fra USA kunne filmskaperen og skuespilleren trygt parodiere den store diktatoren.