I begynnelsen av filmens historie var det ikke mulig å legge til lyd på bildene. Dette ble også senere et valgt virkemiddel som filmskaperne brukte til sin fordel, da stillheten og mangel på språklige dialoger kunne brukes som et kunstnerisk virkemiddel.
Skuespill uten replikker
Skuespillernes kunnskap og talent hadde nok andre og kanskje strengere krav enn det som stilles til skuespill med replikker og lyd. Tenk bare på hvordan ansiktsuttrykkene måtte si mye mer enn de må i filmer hvor skuespillerne benytter seg av uttalte replikker som verktøy for å fortelle en historie. I stumfilmer må diskrete og sterke ansiktsuttrykk oppnå en perfeksjon for å gjøre historien forståelig og underholdende for seeren. Da teknologien gjorde det mulig å ta opp lyd til filmene i 1929 var det ikke alle skuespillere som fortsatte sin karrière, mens mange gikk inn i den nye æraen av sitt yrke.
Musikk
Et interessant aspekt ved stumfilmene er at mange av de ble vist fram i saler med et orkester som spilte live til filmen som ble vist på skjermen. Dette må sies å ha vært en annerledes filmopplevelse enn det vi ser i dag på moderne kinoer. I tillegg til å se stor kunst på lerretet kunne kinogjengerne høre et profesjonelt orkester spille store verk av kjente komponister. En av de lengstlevende og lengst arbeidende filmskaperne vi kjenner til i vår del av verden er Alfred Hitchcock. Engelskmannen begynte sin karrière som regissør da stumfilmene enda var eneste alternativ til hans virke, og i dag er mange av hans tidligere filmer godt kjent. Filmene hans er av de som ble vist med orkester i kinosalen.